LMK-Nytt 02-21

Publisert av Stein Christian Husby den 26.03.21. Oppdatert 06.01.24.

Historiske kjøretøy – fra hobby til kultur.

I forrige nyhetsbrev omtalte vi en rekke av de utfordringene bilismen ser ut til å stå overfor i tiden fremover. Det synes å være en bred politisk enighet om at bruken av diesel- og bensinbiler skal kraftig reduseres og på sikt fases helt ut. Dette fremkommer i nye nasjonal transportplan og siste klimamelding. LMK har i vinter deltatt i flere møter med sentrale politikere og departementer, og det fremstår som om tiltakene ikke nødvendigvis er tiltenkt rettet mot den nasjonale kulturarven vi forvalter – veterankjøretøyene. Nærmest samtlige politiske aktører ser verdien og ikke minst gleden av veterankjøretøyer langs veien. Det er derfor av den aller største nødvendighet at disse ikke havner i kategorien eldre brukskjøretøy og blir tatt med i dette dragsuget. Veterankjøretøyenes posisjon under fjorårets 17. mai-feiring, har vist hvilken glede og betydning historiske kjøretøy har i Norge. Flere steder i Norge har lokale myndigheter allerede tatt til orde for en liknende markering også i år hvor nettopp veterankjøretøyene gis en fremtredende posisjon. Det er vel akkurat det vi ønsker; å kunne dele vår glede med andre og vise frem våre kjøretøyer i sitt rette element – på veien!

LMK sammen med flere kulturvern-organisasjoner, har i flere år kjempet for nettopp denne aksepten fra det mer etablerte kulturlivet, om at også eldre kjøretøy bør ha en status som en rullende kulturarv. Dette tankegodset var nærmest utenkelig for få år siden, og alle støtte- og tilskuddsordninger syntes å være fullstendig lukket for såkalt rullende materiell. Derimot har vår bevegelse utrettelig kjempet denne kampen, og vi har nærmest til det kjedsommelige gjentatt våre argumenter om uteglemmelsen av kjøretøyene og det offentlige ansvaret. Om ikke til sammenlikning for øvrig med propaganda i totalitære regimer, er det en kjensgjerning at noe som repeteres nok ganger vil etter hvert feste seg blant tilhørerne. Derfor har vi opplevet en dreining i opinionen hvor motorhistoriske kjøretøy gradvis har fått en større aksept. Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik Olsen stod i bresjen for mange lempninger på et litt tungvint regelverk, men kanskje aller mest vil han bli husket for etableringen av Norsk Kjøretøyhistorisk Museum på Hunderfossen. Fra en situasjon hvor stadig flere mindre og delvis private motormuseer hadde måttet gi tapt, tok nå det offisielle Norge med Samferdselsdepartementet et ansvar og bygget et nasjonalt museum. Under denne prosessen ble også de fremste private fagpersonene som så vel organisasjonene tatt med på laget. Dette skapte noe helt unikt, og besøkstallene på museet vitner om det behovet som er.

I kjølvannet av dette har også Riksantikvaren stilt opp med midler til restaureringen av Norges eldste varebil, bedre kjent som Freia-bilen. Dette fikk også Kulturminnefondet til å ta en helomvending fra tidligere praksis, og tildeling til rullende materiell er nå en prøveordning i 2021. Dette er ment for helt spesielle kjøretøy, men nettopp den aksepten av det vi holder på med er et «sjumilssteg» i så måte.

Det faktum at stadig flere evner å se totaliteten i hva som bør vernes og inngå i et såkalt kulturmiljø, gir et betydelig håp for vår egen fremtid. Vår egen synlighet og deltakelse blir derfor et vindu ut mot verden og gir grunnlag for ny rekruttering, formidling og glede. Dette blir nesten for et paradigmeskifte å regne, hvor vi har gått fra egen hobbyvirksomhet til å bli forvaltere og formidlere av en felles og viktig kulturarv.

 

Landsmøtet i LMK.

Etter jul har dessverre smittesituasjonen i Norge gått feil vei. Dette skyldes til dels nye og muterte virus-varianter, samtidig som vaksineringen av befolkningen har tatt lengre tid enn forventet. Dette har derfor trappet opp nedstengningen av Norge. Det er derfor p, t, en umulig situasjon å forutse når en normalisering av samfunnet kan forventes. Derfor er Landsmøtet for 2020/2021 foreløpig utsatt på ubestemt tid. Driften i LMK går likevel som vanlig, selv om Administrasjonen drifter forbundet fra hjemmekontorer. For våre medlemmer er ikke dette en merkbar situasjon. Årsberetning, årsrapport fra Styret og Regnskap for 2020 foreligger, og dette vil bli sendt ut til LMK-klubbene slik at de kan få et lite innblikk i driften og aktuell status i LMK.

 

Mye aktivitet til tross for et nedstengt samfunn.

Kanskje nettopp som en konsekvens av hjemme-ferier, redusert sosial aktivitet, hjemmekontor og alt det pandemien fører med seg, synes bevegelsen å være i full sving med aktiviteter. Omsetningen av veterankjøretøy synes å være høy, tegningsnivået på LMK-forsikringen er svært bra og på sosiale medier kan man lese om mange prosjekter som får et ekstra «dytt» nettopp fordi tid og anledning er til stede. LMK har heller ikke fått signaler om at noen klubber er nevneverdig rammet økonomisk da statlige støtteordninger til frivillige lag har fungert bra. Dersom en rett utvikling med hensyn til vaksinering og smittetall fremover, synes bevegelsen å være godt rustet for å gjenoppta tidligere aktiviteter.