BEVARINGSVERDIG KJØRETØY; HVA INNEBÆRER DETTE EGENTLIG? – FORDELER OG ULEMPER.
Bevaringsverdig; en unntaksbestemmelse for motorhistoriske kjøretøy.
Reglene og anvendelsen av bestemmelsen er hjemlet i kjøretøyforskriftens § 1-9. Det var egentlig ment for kjøretøy hvor det kunne være vanskeligheter med å fremskaffe teknisk dokumentasjon grunnet alder, opprinnelse eller sjeldenhet. Det åpnet for en mulighet til å kunne holde et motorhistorisk interessant kjøretøy helt originalt uten tekniske endringer i samsvar med norsk regelverk på tidspunktet for førstegangsregistrering/produksjon. På denne måten bortfalt krav til ombygginger av f. eks lysbilde, ettermontering av sideblinklys, skvettlapper og liknende utstyr, som tidligere ble endret på nye kjøretøy solgt i Norge. Mange gamle kjøretøy kunne også være av en fabrikant som ikke lenger eksisterte eller hvor det ikke lenger var noen norsk importør, slik at teknisk dokumentasjon ikke kunne skaffes. Derfor ville en ordinær registrering etter bestemmelsene i kjøretøyforskriftens § 1-7 tidligere kunne by på vanskeligheter.
Det stilles noen krav til et bevaringsverdig kjøretøy.
Forutsetningene for bruk av § 1-9 innebærer at dette er motorhistoriske kjøretøy, som både konstruktivt og utseendemessig fremstår som originale. Mindre endringer aksepteres. Vanskeligheter med å fremskaffe historisk korrekte deler, sikkerhetsmessig oppgraderinger som nakkestøtter, sikkerhetsbelter, skivebremser eller ombygginger som er gjort i bilens normale bruksperiode eller som historisk sett var vanlig å gjøre, er forhold som blir tatt hensyn til. Dette blir vurdert ved en kontroll hos Statens vegvesen. Denne kontrollen utføres kostnadsfritt.
Også kjøretøy av nyere dato kan få bevaringsverdig status. For gruppen mellom 15 og 29 år, stilles det meget strenge krav til originalitet. På nyere kjøretøy enn dette, vil dette kun skje helt unntaksvis. Hensikten er en ivaretakelse og bevaring av en løpende motorhistorie, slik at regelverket ikke hindrer en registrering av unike objekter.
På kontrollen gjøres en visuell og teknisk kontroll av kjøretøyet. Dette dokumenteres i form av bilder, og innebærer at kjøretøyet mister statusen som bevaringsverdig dersom det utseendemessig eller konstruktivt blir endret i etterkant av godkjenning for status som bevaringsverdig. For de fleste med et veterankjøretøy byr ikke dette på noen form for problemer da dette allerede er i overenskomst med eiers egen bevaringsfilosofi. Godkjente kjøretøy får derfor en liten påskrift i vognkortet med følgende tekst:
«Bevaringsverdig kjøretøy. Må ikke endres konstruktivt eller utseendemessig.
Må bare benyttes
- | ved spesielle anledninger som f.eks. motorhistoriske samlinger og løp |
- | ellers leilighetsvis når bruken ikke er til unødig fare eller ulempe for annen trafikk.» |
En vanlig misforståelse er at teksten i bestemmelsen hindrer bruk.
Mye av kritikken som reises mot bestemmelsene i § 1-9 er at tekstens ordlyd lett kan tolkes som en bruksbegrensning. Under forarbeidene knyttet til ny forskrift omkring periodisk kjøretøykontroll (PKK) i 2015/2016, valgte Vegdirektoratet å knytte frekvensen av PKK på veteranbiler opp mot teksten i forskriften knyttet til bevaringsverdige kjøretøy. Bakgrunnen for endringene var et EU-direktiv, hvor utgangspunktet var å lempe på hyppigheten av PKK og mulig fritak fra 50 år for veteranbiler. For å knytte dette direkte opp mot den gruppen man ønsket å frita for PKK, ble fritaket og lempningene med 5 års intervaller innført allerede fra passerte 30 år, begrenset kun til de bilene som falt innenfor bestemmelsene i § 1-9.
Mye av tankegodset i forskriften var å legge seg på den linjen man blant annet har god erfaring med fra Tyskland. Her er motorhistoriske kjøretøyer enkle å identifisere med en H helt til høyre i kjennemerket. Disse kjøretøyene er underlagt en inspeksjon, som har vurdert en mulig historisk status. I motsetning til de øvrige veterankjøretøyene som har kjennemerker med rød tekst på skiltplaten, gis de historiske en rekke lempninger knyttet til avgifter og bruk. Filosofien er enkelt; alder er ikke nok for å få alle rettigheter myndighetene ønsker å tildele den rullende kulturarven. På denne måten får man også skilt mellom gamle brukskjøretøy og rene motorhistoriske veterankjøretøy, som vedlikeholdes og brukes slik det er ønskelig. Da vil heller ikke brukskjøretøyenes statistikk knyttet til vedlikehold, ulykker og skader kunne brukes mot veterankjøretøybevegelsen.
Så i stedet for å se på dette som en begrensning, gir heller dette nye og store muligheter for dem som fortsatt ønsker å bruke sine veterankjøretøy på morgendagens veier. Dette forutsetter riktignok at ordningen fungerer i form av at bevegelsen slutter opp om ordningen. Dette er nødvendige rammebetingelser for opplysning og fortsatt rekruttering til et vern av den rullende kulturarven.
Stort sprik mellom registrerte bevaringsverdige kjøretøy og totalbestanden registrerte veterankjøretøy.
Det store spørsmålet blir hvorfor det er slik. Skyldes dette en unødvendig frykt for teksten i forskriften, eller er størsteparten veterankjøretøy i Norge vesentlig ombygget eller brukes som dagligkjøretøy?
LMK tror derimot at mye unødvendig frykt rundt ordningen har fått mange til å vegre seg mot å registrere sine kjøretøy som bevaringsverdige. Foreløpig gis ikke veterane brukskjøretøy noen tap av rettigheter i forhold til dem som er registrert som bevaringsverdige. Usikkerheten gjør nok derfor at mange velger å helgardere for å se an utviklingen. Manglende oppslutning vil lett kunne tvinge gjennom andre og mer drastiske tiltak, og derfor anbefaler LMK at kjøretøyene som tilfredsstiller kravene til § 1-9 slutter opp om ordningen.
Bortfall av PKK, en sikkerhetsrisiko?
Mye kan skrives omkring hvorvidt bortfall av kravet om PKK er formålstjenlig eller ikke. Alle skal sørge for at kjøretøyet sitt er i god stand til en hver tid. Dette er også et lovpålagt krav hjemlet i vegtrafikkloven § 23. Dette er helt uavhengig av et fritak om PKK eller ikke. Kompetansen på eldre kjøretøy blir mindre både på trafikkstasjonene og de frittstående verkstedene, og derfor er det viktig at klubbmiljøet og organisasjoner som LMK tar et aktivt ansvar. Frivillige løsninger som veteranbiltest hos Viking Kontroll og NAF, er blant tilbudene LMK har utviklet. LMK, som også er tilsluttet Trygg Trafikk, har en uttalt nullvisjon knyttet til ulykker knyttet til veterankjøretøy. Mange klubber har også samarbeid med lokale verksteder, hvor fokuset på sikkerhet og teknisk vedlikehold settes på agendaen i tråd med anbefalinger fra LMK. Her inngår også kjøreopplæring av motorhistoriske kjøretøy.
Skadetallene er fremdeles på vår side. Her bør ikke gamle brukskjøretøy få ødelegge vår statistikk og de godene vi har jobbet frem tiltenkt veterankjøretøy. LMK anbefaler derfor alle til å registrere sitt kjøretøy som bevaringsverdig.