TRES MAGNIFIQUE
av Carl Harbitz-Rasmussen
…..eller høgst staseleg som kanskje noen ville sagt. Men er man i Frankrike så får man ta dertil språklige friheter. En gang en liten utstilling på en nå revet jernbanestasjon - Gare de la Bastille. Nå - femti år senere - en av de mest ikoniske utstillingene i verden, holdt årlig i februar på Paris Expo. I år var det altså jubileumsår, og utstillingen var derfor større enn noensinne.
2026 utgaven markerte en historisk milepæl - Retromobile feiret sitt 50-årsjubileum. Femti år med delte følelser, nitidige restaureringer og ekstraordinære samlinger. Femti år med møter, dristighet og kunnskapsdeling.
Da den første Retromobile messen åpnet dørene i februar 1976, var det få som kunne forestille seg at den skulle bli en av verdens fremste hyllester til bilhistorien. Arenaen var Gare de la Bastille. Ideen var enkel, nesten dristig: å samle samlere, klubber, produsenter og entusiaster på ett sted for å feire klassiske biler. På den tiden vekket ordet «samling» først og fremst assosiasjoner til frimerker, ikke til kjøretøy. Og likevel - allerede fra første utgave oppstod magien.
I den gamle jernbanestasjonen summet det i lidenskapelige samtaler mens besøkende ble stående foran førkrigsmodeller fra Bugatti, Delahaye, Hispano-Suiza og Citroën. Svært raskt ble Retromobile et sted der bilene fortalte historier - historier om pionerer, håndverkere og visjonære ingeniører.
I 1981 flyttet messen til dagens hjem - Paris Expo Porte de Versailles - hvor den endelig fant en arena som stod i stil med dens betydning. Der vokste den, tiår etter tiår, i takt med økende antall samlere og fremveksten av merkeklubber, spesialforhandlere og fremragende restaureringsverksteder.
På 90-tallet ble Retromobile for alvor et internasjonalt arrangement som etterhvert tiltrakk seg besøkende fra hele verden.
Med hele 73000 kvadratmeter var årets Retromobile større enn noensinne. Fjorårets publikumsrekord på 146.000 mennesker, ble slått med god margin. I alt 181.500 mennesker var innom de fem dagene messen varte.
Hver år har Retromobile et tema med egen spesialutstilling. I 2013 var for eksempel den propelldrevne og fly-inspirerte Leyat Hélica trukket fram. I 2020 fikk Porsche-traktorene oppmerksomheten (det første kjøretøyet jeg kjørte i mitt liv da jeg var ni år). I fjor var det Citroën Kégresse-beltevognene fra Croisière Jaune som var tema (en slik sto utenfor Bergen da jeg var mye yngre). I år var det et innsyn i Ettore Bugattis fantasier og visjoner som preget spesialutstillingen.
Blant annet hadde man fraktet det eneste gjenværende (av 88 bygget) Bugatti-toget til Paris. Med en lengde på 76 meter og en vekt på mer enn 32 tonn, må transporten har vært et syn langs veien fra den nasjonale jernbanemuseet i Mulhouse.
Retromobile er en unik blanding av nostalgi og nysgjerrighet, der publikum kommer for beundre fortiden for bedre å forstå nåtiden.
Og hvem er så publikum? Mitt inntrykk er at publikum representerer en mye videre sammensatt demografi en det som er ofte vanlig på bilshow av denne typen. Jeg observerte med glede overraskende mange unge mennesker og familier. Retromobile ser ut til å ha evnet å vinne terreng hos et bredere lag av befolkningen, der andre show preges av voksne menn og par.
Med tiden har messen også utviklet seg. Ankomsten av generasjon z - har gitt ny energi. Youngtimers og superbiler fra 1980- og 1990-årene, digitale restaureringsmetoder som 3D printing og nettbaserte plattformer har funnet sin plass side om side med førkrigs modellene og de tradisjonelle metodene. Det er spennende, og jeg tror utviklingen er positiv i den forstand at man lærer av hverandre.
I dag er Retromobile mer enn bare en utstilling: det er et sted for formidling, ekspertise og følelser. Et rom der entusiaster møtes for å utveksle ideer, drømme - og noen ganger kjører hjem bak rattet på et stykke historie. For på Retromobile kan man også kjøpe kjøretøy.
For LMK er Retromobile et fast møtepunkt med FIVA, som i lang tid har hatt egen stand på utstillingen. I år brukte vi Retromobile til å lansere høstens store konferanse - som vi i LMK er arrangør for. Dessuten markerte FIVA starten på eget 60-års jubileum.
Som tidligere tok LMK del i dugnaden om å drifte standen - ikke minst for å kunne betjene besøkende fra Skandinavia. Dette opplyste vi i forrige nyhetsbrev, og det funket. Det var virkelig hyggelig å slå av en prat med LMK medlemmer i Paris, noe som ga en fin anledning til å underbygge viktigheten av FIVA fellesskapet. Takk til dere som tok turen innom!
FIVA hadde to kjøretøy utstilt på standen. En 1936 Mercedes 540K var selvsagt spesiell, men ikke det mest betydningsfulle kjøretøyet vi hadde stilt ut i år. Det vil jeg hevde var den lille patinerte og urestaurerte Vespaen fra 1952. En ACMA Vespa, lisensbygget i Frankrike for de som har peiling.
Vespa, som i år runder 80, representerer kanskje noe av det mest ikoniske innen Europeisk mobilitet da den kom til verden i et Europa i ruiner i 1946. Behovet for billig og effektiv transport var skrikende. Sett med historiske øyne er nok den lille Vespaen, som druknet i skyggen av den formidable Mercedesen fra India, langt mer betydningsfull.
Dessuten representer den en overkommelig vei inn i våre miljøer. En Vespa 50 kan kjøpes i tålig bra stand for en overkommelig pris, og kan kjøres fra fylte 16. Sånn sett har den langt større rekrutteringspotensial en enn kompressor Mercedes fra trettitallet - uten sammenligning forøvrig………
Siden 1976 har Retromobile ønsket generasjoner av entusiaster velkommen. Noen av dagens besøkende kom hit som barn, hånd i hånd med sine foreldre. Andre begynte sine samlerkarrierer i messehallene, betatt av elegansen til en Alfa Romeo eller linjene til en Jaguar E-Type. Jeg kom hit for 16 år siden og blir aldri lei!
Neste Retromobile er 3.-7. februar 2027.
Tekst:
Carl A. Harbitz-Rasmussen.
Styreleder LMK
