Tidløs eleganse foran inngangspartiet til Norsk vegmuseum.
Generalsekretærens siste ervervelse - 1976 Mercedes 280SE
Mer enn 70 historikere, forskere, museumsfolk og entusiaster fra 24 land på fire kontinenter samlet seg på Lillehammer da FIVA og LMK inviterte til den femte Pan-European Conference for Automotive History.
Gjennom to innholdsrike dager fikk deltakerne presentert ny forskning, ukjente historier og fascinerende perspektiver på kjøretøyenes plass i teknologi-, industri- og kulturhistorien.
Konferansen fant sted i et spesielt år. I 2026 markerer FIVA sitt 60-årsjubileum, og arrangementet på Lillehammer ble derfor også en markering av seks tiår med internasjonalt arbeid for historiske kjøretøy og mobil kulturarv.
Men konferansen handlet om mer enn biler og motorsykler. Den handlet om mennesker. Om historikere, museumsfolk, forskere og entusiaster fra ulike deler av verden som arbeider for å dokumentere, bevare og formidle historien om hvordan mobiliteten har formet samfunnet.
Valget av Lillehammer som vertskap var ingen tilfeldighet. Konferansen ble gjennomført ved Norsk Vegmuseum på Hunderfossen, med Norsk Kjøretøyhistoriske Museum og Norsk Fjellsprengningsmuseum, som sentrale deler av opplevelsen. Sammen utgjør disse museene et av Europas mest komplette miljøer for samferdsels- og kjøretøyhistorie. For mange av de internasjonale deltakerne var dette første møte med de norske samlingene. Dermed ble konferansen noe mer enn et fagseminar. Historien kunne oppleves der den faktisk blir bevart ogformidlet.
RHF avd. Lillehammer og Gudbrandsdal
gjorde en fantastisk innsats for LMK.
Museene gjorde inntrykk
Mange konferanser huskes for foredragene. På Lillehammer ble også vertskapet en viktig del av opplevelsen.
Gjennom hele arrangementet åpnet ledelse og ansatte ved Norsk Kjøretøyhistoriske Museum, Norsk Vegmuseum og Norsk fjellsprengningsmuseum dørene for deltakerne. Omvisninger, faglige aktiviteter, veteranbussturer og sosiale samlinger ble gjennomført med stor profesjonalitet og entusiasme.
Flere medarbeidere stilte opp på kveld og helg for å sikre at arrangementet fungerte sømløst. For de internasjonale gjestene ble dette et tydelig eksempel på den sterke norske tradisjonen for samarbeid mellom museer, frivillighet og kulturvern.
Vi vil spesielt framheve direktør Cathrine Thorstensen som ønsket oss velkommen, samt den alltid tilstedeværende rådgiver og guide Åsmund Johannes Sletten.
Gjennom omvisningene fikk deltakerne oppleve historien om norske kjøretøypionerer, tidlig bilisme, vegbygging, anleggshistorie og utviklingen av moderne transport. Mange uttrykte stor interesse for hvordan Norge har valgt å bevare og formidle denne delen av kulturarven.
Et høydepunkt var de historiske bussene, som ble brukt under deler av arrangementet. For mange deltakere ble bussene en konkret påminnelse om at kulturarv ikke bare skal studeres.
Den skal også oppleves.
Bussjåfør Jens Skaug fraktet gjestene
standsmessig og trygt under oppholdet.
Vertskapet
Norsk Kjøretøyhistorisk Museum:
Nasjonalt museum for norsk kjøretøyhistorie med samlinger som spenner fra pionertiden til moderne transport.
Norsk Vegmuseum:
Dokumenterer historien om norsk vegbygging og samferdsel gjennom mer enn 200 år.
Norsk Fjellsprengningsmuseum:
Formidler norsk tunnel- og anleggshistorie og viser hvordan sprengningsteknologi har bidratt til samfunnsutviklingen.
Christoph Ditzler fra Sveits om Hildebrand &
Wolfmüller motorsykkelen fra 1894.
Historier som overrasket
Konferansen presenterte forskning som spente over mer enn 130 år med kjøretøyhistorie.
Et av de mest fascinerende foredragene handlet om Hildebrand & Wolfmüller, som av mange regnes som verdens første serieproduserte motorsykkel.
Lanseringen i 1894 skapte enorm interesse, men kommersiell suksess uteble og virksomheten fikk kort levetid.
Historien illustrerer hvordan teknologiske nyvinninger ofte møter betydelige utfordringer før de finner sin plass i markedet.
Fra Sverige kom ny forskning om Vulcan-fabrikken og Daimler-lisensierte motorer fra omkring 1890.
Funnene bidrar til å gi Norden en mer sentral plass i den tidlige motorhistorien enn mange tidligere har antatt.
Michael Deichmann fra danske Motorhistorisk Samråd, har forsket på den danske kjøretøy historien.
Danske forskere presenterte også nye resultater knyttet til Hammelbilen. Gjennom omfattende arkivarbeid har man fått ny innsikt i et av Nordens viktigste pionerkjøretøy.
Historien viser hvor viktig historisk kildearbeid fortsatt er i arbeidet med å forstå kjøretøyenes utvikling.
Dr. Stefan Dierkes hadde gjort grundig arbeid for å dokumentere den komplette
historien til bilen verden ikke var klar for i 1979.
ELBILEN som kom flere tiår for tidlig.
Et av konferansens mest tankevekkende foredrag handlet om Exar-1. I dagens debatt kan det være lett å tro at elektriske biler er et nytt fenomen. Historien om Exar-1 viste det motsatte.
Utviklingen startet allerede i 1976, og prosjektet resulterte i en avansert prototype med et batteri på 34,6 kWh, en oppgitt rekkevidde på mellom 120 og 160 kilometer og en toppfart på 137 km/t. Tallene framstår som overraskende moderne når man ser dem i lys av samtiden.
Prosjektet nådde aldri serieproduksjon, men illustrerer hvordan mange av dagens ideer om elektrisk mobilitet har røtter flere tiår tilbake i tid.
Amectran Exar 1 - 70-tallets Tucker? Godt design - prematur teknologi.
Historien om Exar-1 minner oss om at teknologiske fremskritt ikke bare handler om oppfinnelser. De handler også om timing, økonomi, infrastruktur og samfunnsmessig aksept.
Norsk bilmontering vakte internasjonal interesse.
For norske deltakere var foredraget om norsk bilmontering før andre verdenskrig blant konferansens mest interessante innslag. For de internasjonale deltakerne ble det samtidig et innblikk i en lite kjent del av norsk industrihistorie.
Mange forbinder Norge med import av biler, men foredraget viste at det fantes betydelig aktivitet innen CKD-montering, der importerte chassis og komponenter ble satt sammen i Norge.
Historien om Autoletten i Skien, Essex-montering hos Kolberg Caspary, virksomheten ved Den Norske Automobilfabrikk A/S Kambo og produksjonen ved Strømmens Verksted vakte stor interesse blant deltakerne fra de mange landene som var representert.
Spesielt de norske karosseriløsningene imponerte mange. Norsk industri utviklet egne tilpasninger for drosjer, busser og nyttekjøretøy, ofte under krevende klimatiske og geografiske forhold.
At foredragene ble presentert midt i et museum med autentiske kjøretøy og historiske gjenstander ga temaet ekstra tyngde. Historien ble ikke bare fortalt.
Den kunne sees.
Norsk bilmontering før krigen
Blant virksomhetene som ble presentert:
• A/S Autolette, Skien
• Kolberg Caspary, Oslo
• Den Norske Automobilfabrikk A/S
Kambo
• Strømmens Verksted, Strømmen
Flere internasjonale merker ble montert eller karosseribygget i Norge, blant annet Dodge, Plymouth, Fargo, Essex og andre.
Kjøretøyhistorie handler om mennesker
Et gjennomgående tema på konferansen var at historiske kjøretøy først får verdi når de brukes til å formidle historier.
Et av foredragene presenterte forskning på hvorfor mennesker deltar på historiske kjøretøyarrangementer.
Svaret handlet overraskende lite om tekniske spesifikasjoner. I stedet pekte deltakerne på fellesskap, opplevelser, minner, lukter, lyder og møter med andre mennesker.
Det samme kunne observeres gjennom hele konferansen. Veteranbussene, omvisningene, pausene mellom foredragene og de sosiale samlingene i Norsk
Fjellsprengningsmuseum bidro til at arrangementet ble langt mer enn en serie presentasjoner.
FIVAs president Alberto Scuro framhevet nettopp vennskapet, samarbeidet og fellesskapet som en viktig del av konferansens suksess.
Det samme gjorde flere av deltakerne.
Konferansen ble også en anledning til å hedre initiativtakerne Anders Ditlev Clausager og Thomas Ulrich, som etablerte konferansen i 2016 for å skape en møteplass for historikere, forskere og entusiaster. Begge er dessverre døde når dette skrives.
Gjennom innsatsen fra FIVA, LMK, foredragsholderne og vertskapet ved Norsk vegmuseum på Lillehammer - ble konferansen et levende eksempel på hvordan kulturarv bevares gjennom samarbeid.
Konferansen viste også noe viktig om selve fagfeltet:
Kjøretøyhistorien kjenner ingen landegrenser.
Historiene om teknologi, industri, mobilitet og mennesker henger sammen på tvers av land og kontinenter. Det var nettopp dette som gjorde møtet på Lillehammer så verdifullt.
Når kjøretøyhistorikere fra hele verden møtes igjen i Slovenia i 2028, vil mange trolig huske Lillehammer ikke bare for foredragene og forskningen, men også for menneskene, museene og miljøet som gjorde konferansen til en opplevelse.
«Historiske kjøretøy er ikke bare tekniske gjenstander. De er kulturminner som forteller historier om mennesker, industri, innovasjon og samfunnsutvikling.»
Fra v: Vincent Introvigne, BEHVA Belgia, LMK styreleder Carl Harbitz-Rasmussen og moderator Steve Berry (UK)
Feststemte konferansedeltakere på vei inn i tunnelen som leder til Berghallen.
Visepresident i FIVA, Nataša Grom Jerina takket LMK for vertskapsrollen og samarbeidet med konferansen på Lillehammer.
LMKs generalsekretær Stein Christian Husby loser gjestene inn til det som nok var blant de mest uvanlige festlokalene noen hadde vært i tidligere - Berghallen på Norsk fjellsprengningsmuseum.
FIVA President Alberto Scuro fra Italia, var fornøyd, og fremhevet fellesskapet. Han roste den store geografiske spredningen av årets deltakere.
Fra v: Åsmund Johannses Sletten, Norsk vegmuseum, moderator Steve Berry (UK) og Howard Kroplick (USA).
Eldste deltaker, Monique Chapelle (91) og Alice Doucet fra Berliet Foundation i Frankrike.
Deltakere, foredragsholdere og vertskap.
